Flowerboy

Flower boy er en personlig soloforestilling der Carl Aquilizan utforsker kjønnsnormer og skeiv identitet i et meditativt og rikt visuelt sceneuttrykk.

Danseren har brukt sine barndomsfantasier om det feminine som utgangspunkt for Flower boy. I forestillingen utforsker han hvordan tradisjonelle kjønnsnormer har formet og begrenset ham – og hvordan han kan ta barndomsdrømmene tilbake.

Rosa blikkfang
Iført et stoffrikt, blomsteraktig kostyme og heldekkende hvit blondebody er Aquilizan et nesten lysende rosa blikkfang på en scene som likner et tåkelandskap.

Fra rolige, kontrollerte bevegelser danser han med stadig større detaljrikdom og hastighet ettersom det elektroniske lydbildet vokser i kraft.

Resultatet er en gripende skildring av opplevelser av å undertrykke femininitet og skeiv identitet – og muligheten til å dyrke de samme kvalitetene.

Tar barndommens femininitet tilbake
Flower boy er inspirert av transformative metoder fra butoh, en japansk dansetradisjon der grunnleggerne malte seg kritthvite og bevegde seg sakte og med en intens spenning i kroppen.

Butoh har en lang historie med å tematisere skeivhet, kjønnsnormer og tabubelagte emner, og her fant Aquilizan et trygt rom til å utforske personlige og vanskelige følelser gjennom et abstrahert uttrykk.

I forestillingen dykker han inn i sin egen barndomsfantasi om å være prinsesse og havfrue, å opptre som sine kvinnelige idealer og kle seg i feminine klær – og bruker det til å utforske hva skeiv identitet kan være.

Medvirkende
Koreograf og utøver: Carl Aquilizan
Kostyme: Chris Le
Produsent og indre øye: Anders Engebretsen Ytre øyne: Geir Hytten, Huy Le Vo, Magnus Myhr Musikk: Robin Crafoord
Lysdesign: Kjetil Moslåtten
Scenograf: Nemanja Cado
Foto og film: Joshua Jacob og Antero Hein
Med i forprosjektet: Marit Meløe (indre øye), Lou Ditaranto (indre øye), Reem Hassan (teppedesign), Harald Beharie (ytre øye)
Co-produsent: Bærum Kulturhus – Dans Sørøst-Norge, TekstLab Samarbeidspartnere: Fotogalleriet og CODA Oslo International Dance Festival Støttet av Kulturrådet, FFUK og TekstLab
* scenekunst.no/ Grace Tabea Tenga